Hjelpepinner

I generasjoner har strikking gått i «arv», fra mødre og bestemødre til de yngre i familien. Om man spør hvem noen har lært å strikke av vil man ofte få svaret «mamma», «bestemor», «mormor» eller navnet på en tante.

Kurbitsvotter

Foto: Liv-Norunn Stavik

Strikking er for mange av oss både terapi og noe sosialt å gjøre sammen med andre – bare se på alle strikkekafeene som finnes rundt om i landet.
Vi vet at det finnes mange dyktige strikkersker i Norge som både kan og vil lære bort mer.

I Norsk Strikkeforening ønsker vi å bidra til å innlemme nok en gruppe inn i strikkeverdenen, og ønsker å knytte til oss frivillige som kan bidra med å lære kvinner som bor på asylmottak å strikke. Tiden på slike mottak kan gå sakte, og det kan være vanskelig å få kontakt med andre utenfor mottaket. Samtidig vet vi at mange rundt om kring i Norge ønsker å bidra med NOE, men at de vegrer seg fordi de tror de ikke har nok kompetanse – i dette arbeidet vil strikkingen være kompetansen.

I tillegg til bidrag i form av strikkehjelp er vi også avhengige av donasjoner i form av garn og pinner til dette prosjektet. Hvem har vel ikke innsett at man plutselig har 4 stk 80 cm rundpinne i str 3,5? Eller innsett at garnet man hadde liggende hjemme ikke heeeelt passet til prosjektet man tenkte seg, og derfor kjøpt nytt? Kanskje noen av disse pinnene og dette garnet kan få et nytt hjem og et nytt formål?

Mer informasjon om dette prosjektet kommer.